// RBR kunstseminar 2018

Et rikholdig kunstseminar med RBR

Helgens kunstseminar 3. og 4.mars med Rogaland Bedriftskunstforening ble arrangert i Stavanger og inneholdt en rikholdig meny. Kunstnerne Elisabeth Werp, Oslo, Natasja Askelund, Stavanger, Njål Lunde ,Skudesnes/ Sandnes og kunstkritikerne Trond Borgen og Maiken Winum forelste for mange interesserte deltakere.

img 2799
Av Marit Vasshus

Elisabeth Werp om flyktighet og lengsel
Elisabeth Werp,Oslo er utdannet ved Statens Kunstakademi og Statens kunst og håndverksskole. Hun hadde første separatutstilling i 1991, og har utviklet en særpreget og umiskjennelig stil og form der motivene fremstår drømmeaktige, symbolske og figurative med et abstrakt og skult innhold. Det evig tilbakevendende kan symboiseres ved et sykkelhjul. Et rustikk bord og en benk kan representere tegn på menneskers tilstedeværelse, eller et liv som var her, som er  her eller  som skal komme tilbake. 

-Metaforer og symboler representerer gjenstander og motiver jeg møter der ute i naturen og i livet. En forlatt stol kan fortelle om flyktighet og lengsel, og gi gjenklang i noe som allerede bor i meg. En veggklokke som slår sine slag kan slå i takt med egen ensomhet og vissheten om livets flyktighet, får kraft i maleriene mine.
De symbolske dybdene i maleriene kommer til uttrykk i mange og dype lag av maling, metaller og stoffer som kunstneren benytter. Lag på lag av maling, tempera, aske, marmorstøv, sink, kemikalier, metallstøvgir dybde, mens krakkelering,etsing, skraping og brenning gir spennningsforhold mellom lagene. Kunstneren er opptatt av tekstur og materialer som jord, frø, sand, løv, korn sammen med kontrakstfarger og former fra egen oppvekst  preger maleriene. 

-Mine bilder handler tematisk om lengsel, melankolig og forlatthet. Jeg har jobbet mye med rom som gjestene har forlatt og som står igjen alene, og kontrasten mellom det skjøre og det sterke. Det skjøre kan representere det tynne skillet mellom liv og død, sorg og glede, kjærlighet og avmakt. De er motsetningsfylte, samtidig som de vibrerer tett opp til hverandre hele tiden, bare atskilt av en skjør hinne. Det er kort vei mellom egenskaper med så store kontraster. samtidig er det viktig for meg å fastholde skjønnheten gjennom mørke, sorg, i nedbryting av smerte. Jeg må tvoholde på lyset og håpet. Å få uttrykke opplevelsen av denne dobbeltheten i tilværelsen gjennom et maleri, synes jeg er en stor og viktig utfordring.

Hardt arbeid, utholdenhet, det å aldri gi opp har vært viktige forpliktelser og verdier gjennom  kunstnerens oppvekst på gård. Tett kontakt med skiftende lyssettinger i naturen skaper fotavtrykk  og gjenstander kan symbolisere følelse av ensomhet, lengsel etter tilhørighet, fornemmelser skapt av begivenheter, der det autentiske har sin plass. 

Werp er opptatt av og vil uttrykke det sanselige gjennom kunsten. Kunstneren har et høyt krav til å berøre mennesker følelsesmessig eller intellektuelt. Kunstneren har stor sans for Odd Nerdrums klassiske dedikasjon og kunsthistoriekunnskap, evne til å male følelser som intens lidelse, smerte, sorg, fortvilelse, ensomhet og savn.

Werp har brukt årene med kunstutdanning til å lete frem sitt eget stoff, en historie som finnes der. Små puslespillbiter blir metaforer som plasseres og spres  i bildet til en historie som kan gi undring, dveling, fornemmelser, forståelse til et hele som bidrar til livshistorien.  Fragmenter av en tapt historie der hvert element har betydning, en åpning opp til himmelen og det guddommelige må betrakteren selv tolke. Bildet handler om elementer fra eget liv, der det viktigste er å bli sett av seg selv. Å finne nye drømmmer og håp, nye visjoner er avgjørende. 

Menneskene beveger seg i mindre grad nær naturen og følelsen av fremmedgjøring kan forsterkes av kontakten med digitale verktøy fremfor menneskelig kontakt. Hvilken plass har takknemmelighet og ærbødighet som menneskelige verdier? undres Werp. 

Kunstneren jobber med å bygge bo mellom motpoler som uro versus stillhet, tro og håp, meningsfyllthet versus meningsløshet, kjærlighet versus kjølighet, tåke versus klarhet, ute versus inne, indre versus ytre verden. Det å lete etter trådene i livet har betydning. Drømmer og frigjøring veves inn i tidløse  bilder og blir et byggverk som skal vandre videre. Man ser fremover og bakover, tiden er ikke linjær. Vi får ny kunnskap når vi tilegner oss noe, taper vi da noe samtidig? undres kunstneren. Det fortidige er noe annet enn her og nå eller fremtiden. Man klarer ikke dvele i øyeblikket, fordi det skjer for mye. Ved å oppsøke øyeblikkene som er tapt, får man ny klarhet.  Ibsens Nora handler om frigjøring, og Werp utforsker rommet etter Nora, hva blir igjen ved fraværet og tomrommet  etter en mor? 
- Håpet er noe sterkt sanselig som må oppsøkes og oppleves. det kan gi nøkler til nye rom og nye muligheter. Lidenskapen driver verden fremover og er viktigere enn kjærligheten, mener Werp. Å gå imot en solnedgang og en ny dag, handler om en ny mulighet.

05/03/2018/  Marit Vasshus
 
IMG_2801
IMG_2804
IMG_2802
IMG_2803
IMG_2800
IMG_2799